Postet 28.12.2008 19:00
En enorm iskappe

Med over 500 kvadratkilometer med fjell dekket av en tykk is og snøkappe bare i Sauda kommune, skulle det være gode muligheter til å prøve ut de nye stegjerna.

I sol fra en skyfri himmel trasker jeg avsted mot dagens mål Bordheia, med sine 1125 moh.

Det knaker godt under beina når jeg tråkker piggene på stegjerna ned i isen, og jeg får umiddelbart et solid feste uten å måtte bruke den helt store kraften.

Det blir på mange måter litt trist å se at det ikke er flere som finner frem broddene og legger turen til fjells denne flotte desemberdagen.

Ja slik ser fjellet ut i dag. Is så langt øye kan se.

Isen på fjellvannene ligger tykk og uten en eneste ujevnhet.

Jeg smyger meg gjennom trange bekkedaler.

Så er det opp skaret i front. Skyggenes dal !

Er det ikke vakkert ?

Som ungkar og spellemann fikk denne flotte formasjonen meg til å miste fokus et lite øyeblikk, ja faktisk en halv time for å være helt ærlig. Jeg måtte til slutt ta en "cup" med noe sterkt oppi for å stoppe hjertebanken.

Godt å få feste blikket på noen andre fine formasjoner også, slik som denne skavelen.

Nede på jorda igjen fortsetter jeg innover fjellheimen.

Jeg legger ruta opp her.

Det skulle vise seg å bli fryktelig bratt. Mamma kom å hjelp meg da !

Så er jeg omsider fremme ved dagens mål. Været har endret seg underveis på turen, og det trekker nå skyer inn fra nord.

Nå har jeg på ingen måte fått akutte problemer med ( under ) stellet, men jeg prøver her å vise hvordan man skal gå med stegjern. Det vil si med en liten knekk i hofta, og med beina godt fra hverandre.

Skal man gå slik som bilde over viser, vil det naturligvis ta sin tid. Det blir derfor sen ettermiddag før jeg kommer meg ned fra toppen. Men trøsten får være at jeg fikk god tid til å nyte den flotte solnedgangen vest i havet.

Tor-Atle...

..............................................................................................