Postet 12.10.2009 21:38
Jernmannen

Nå skal ikke jeg på noen som helst måte påberope meg hverken stor styrke eller god kondisjon, det har mer enn 22 år med revmatisme satt en solid stopper for.

Nei, overskriften "jernmannen" handler om helt andre ting - villmannen som trasker Svandalsfjella på kryss og tvers med stegjern under skosålene.

Etter å ha kjørt min døende Subaru Forrester på hellig grunn fra Svandalen og opp til Djuvsbotn, stiger jeg ut på forsiktig vis og lar blikket vandre over den hvite og vakre fjellheimen.

Klok av skade hiver jeg ganske raskt sekken på ryggen og stryker av gårde, før en eller annen småkonge kommer løpende heseblesende for å skjelle og smelle på både innpust og utpust, fordi jeg har tatt meg friheten til å kjøre på den private grusveien opp gjennom hyttefeltet.

På sikker skuddavstand, stopper jeg opp for å ta på meg stegjern. Nå er det kun nordavinden, fjellet og isen som rår.

Opp dit skal jeg, til toppen på Hakasakkegga 1112 moh.

Så står jeg her da, høyt hevet over både småkonger, jantelov, bygdedyr og annet rask, og nyter en av verdens flotteste utsikter.

Når jeg snur meg rundt, er det dette jeg ser. Sol, blå himmel og kritt hvit puddersnø.

En happy villmann på tur.

Så er det tid for lunch, og den tar jeg iført dunjakke på toppen av Hakasakkegga 1112 moh.

Denne store mannen trenger drivstoff. Et helt kneipbrød delt på langs går raskt ned på høykant.

Tygg litt på det du Fedon Lindberg !!

Tor-Atle...

..............................................................................................