Postet 14.08.2010 18:54
Blindfiske etter storørret

Denne turen startet egentlig tidlig i januar, da jeg en kald og mørk kveld satt hjemme og tittet på kartet over dette store og for meg svært spennende fjellområdet.

Her inne kunne jeg telle et tyvetalls små og store fjellvann med tilhørende bekker og små elvesystemer, så alt skulle egentlig ligge til rette for en høy trivselsfaktor for eventuelle storørreter.

Etter et kort møte med meg selv, ble det raskt besluttet å ta en tur inn i dette fjellområdet tidlig i august, og selv med syv måneder igjen til turstart var spenningen allerede til å ta og føle på.

Tiden går fryktelig fort, og før jeg visste ordet av det var august kommet. Jeg finner derfor frem den sorte Sumoen og pakker den full av fiskeutstyr og annet tilbehør, for å tilbringe de neste høstdagene inne i fjellheimen.

Jeg starter denne turen like ved Skeivaflåtå.

Er dette skogens konge ?

Jeg følger en traktorvei et stykke oppover, før jeg så går inn i skogen.

Det er en nydelig og svært varm høstdag.

Ute av skogen får jeg en fin utsikt til Sauda og Saudafjorden.

Jeg tar meg frem over lyng og myr.

Så dukker Hovlandsnuten opp.

Vi Saudabuer er ufattelig priviligerte som har all denne flotte naturen rundt oss.

Bruk den !!

Jeg nærmer meg Hovlands Botnane med stormskritt.

Så fortsetter det oppover et stykke.

Her skal jeg først gå helt ned til bunnen av denne dalen, for så å fortsette turen opp til venstre i bildet.

På toppen møter jeg denne grunnmuren. Her stod det tidligere en stor hytte som Elkem Saudefaldene eide.

Dette er utsikt over Heimra Garlagsvatnet, og deler av Garlagsfjella.

Det har blitt sen ettermiddag, og campen er rigget og klar.

Så er Villmannen klar for å ta det aller første kastet på turen.

Det er en helt ubeskrivelig flott kveld jeg får oppleve. Det er helt vindstille, varmt og nesten ingen mygg.

Jeg ligger i lyngen og ser at solen går ned i havet.

Neste morgen våkner jeg opp til lyden av store regndråper som treffer teltduken.

Jeg titter ut, og ser at det er en skikkelig grå høstdag der ute.

Det blir en lang og koselig innefrukost denne morgenen.

Jeg mener ærlig og oppriktig at alle som ferdes mye alene ute i den norske og/eller den utenlandske fjellverdenen, burde være utstyrt med en slik Iridium 9555 satellittelefon. Dette kunne spart mange fedre, mødre og familier for helt unødige bekymringer, og en nasjonal/internasjonal redningstjeneste for mange unødige og svært ressurskrevende leteaksjoner.

Er itte`no å lure på detta.

Løp og kjøp !

Jeg ringer hjem til hu mor for å fortelle at alt står bra til her oppe på fjellet. Etterpå ringer jeg til meteorologen for å få en oppdatert værmelding.

Det blir regn, regn, regn og atter regn !

Det er utvilsomt et flott fiskevær denne dagen, og under en usedvanlig kraftig regnbyge får jeg turens aller første storørret, som hadde en vekt på 1283 gram.

Se den flotte fisken !

Fiskekjøttet har en lys og fin rødfarge.

Ja her er det snakk om en skikkelig storørret.

Vannet koker, og middagen er snart klar.

Kokt ørret står på kveldens meny.

Etter å ha satt til livs et av de aller beste fiskemåltidene i manns minne, finner jeg behov for en aldri så liten ryggstrekk nede i det rødfargede gresset som omringer campen denne kvelden.

Det blir fort stjerner i siktet.

Før jeg kryper i påsan denne kvelden, tar jeg et isende kaldt og forfriskende bad i denne fine fossen. Riktignok viser jeg mye fra de ulike turene mine, men den kritthvite rompa mi velger jeg å holde for meg selv.

Tor-Atle...

..............................................................................................