Postet 10.02.2010 18:58
Trikkeskinner og lav februarsol i Åbødalen

Nå er det ikke så ofte jeg tenker så mye før jeg begynner å skrive i bloggen min etter en storslått tur som den jeg hadde i dag, men i og med at halve familien er representert med sine hytter i samme området, bør jeg nok sensurere meg selv en smule, så jeg ikke resikerer å bli "lyst i bann".

Fra parkeringsplassen i Jeskedalen, setter jeg kurs for Klekkstølen. Klokken har så vidt passert 09.00, og ute er det minus 11 grader og over hodet på meg ser jeg en eneste stor - og knall blå himmel.

Det første som slår meg er at dette kommer til å bli en utrolig flott dag, og jeg vet at jeg er utrolig priviligert her jeg går, men alt har jo sin pris.

Bare tanken på at Kvanndal og Fossdal trolig bogner over av urørt og silkemyk puddersnø, får meg til å gi litt ekstra i bakkene innover dalen.

Men for oss gamle krokrygger har Åbødalen utvilsomt mye fint å by på, og slik som løypen er her nå ville jeg ha kunnet stavre meg rundt med en rullator om det så var, så dermed ser det ut til at Sauda-naturen ikke klarer å bli kvitt meg riktig enda.

En flott informasjonstavle er det første som møter deg etter parkeringsplassen i Jeskedalen.

Så bærer det av gårde innover i skogen.

Man skal ikke gå så langt innover før de første høye og runde fjelltoppene viser seg i horisonten.

Løypen er preparert på beste vis, og er en drøm å gå i.

Jeg har faktisk hatt noen fall i denne bakken, men ikke si det til noen.

Fin løype innover dalen.

I nord ruver Storaheinuten som er en fin utfordring vinterstid.

Så dukker plutselig Kuvestølsnuten opp.

Vi snakker om skikkelig flotte trikkeskinner.

Det er jo så fint at det nesten gjør vondt.

Her ankommer jeg Klekkstølen, som ligger lunt og fint til i terrenget.

Så dukker det opp et skilt med tekst av god og gammel Sauda dialekt.

For de som ikke skulle skjønne hva skiltet sier, så kan jeg fortelle at det henviser til fossene inne i Kvanndal, hvor guta'dn og jentu'dn badar om somara'dne.

Som du sikkert skjønner, så ser jeg skjønnhet i det aller meste.

Her ser man Jøstein og Kuvestølsnuten.

Om den kom trillende ned fra fjellet, eller ble lagt igjen slik når isen smeltet er jeg sannelig ikke sikker på.

Men det som er sikkert, er at den er fryktelig stor der den står.

Her går det jo som "på skinner".

Så krysser jeg Viaelva.

Fra broen ser man like opp til Fossdalsfossen. Det blåste frisk på toppene i dag, og som du ser til venstre i bildet føyket snøen godt i perioder.

Fossdalsfossen er et mektig syn.

Har noen isklatret denne fossen til topps ?.

Fra bunnen av fossen ser jeg nedover i Åbødalen, hvor februar solen henger lavt over fjellene.

Jeg har også fin utsikt over Buer.

Jeg får noen herlige minutter med telemarkkjøring i den dype puddersnøen, nedover til Buermoen.

Vel nede ser jeg tilbake mot Smaladokka.

"De tre Kroner".

Kuvestølsnuten 1218 moh.

Kvannegrødnuten 1291 moh.

Storaheinuten 1265 moh.

Så er det nedover mot Storemyrtjørna. Solen varmer nå som på en sen aprildag. Helt utrolig nydelig !

Ved Storemyrtjørna blir man møtt av en like fin informasjonstavle, som den nede ved Jeskedalen.

Så er det ned den fryktede Nip-bakken. Her har jeg også hatt noen fall, men det må du heller ikke si til noen.

Tor-Atle...

..............................................................................................