Postet 22.08.2011 06:10
Sauegjeter i vestlandsnatur

Sommer er i ferd med å gå over i høst, og høyt oppe i de vakre Svandalsfjella løper en artig gjeng med rødmerkede sauer fritt omkring- vel vitende om at Haglöfs mannen med staven ordner opp om uhellet skulle være ute.

Jeg har altså vært så heldig å få muligheten til å jobbe som sauegjeter i et svært variert og krevende fjellterreng litt sørvest av Sauda denne sommeren/høsten, og dette er en jobb jeg finner både meningsfull, givende og til tider svært utfordrende.

Det å være sauegjeter byr på mange- og svært ulike opplevelser, og ingen dager er like her oppe i det tidløse og nå svakt høstfargede høyfjellet.

Velkommen inn på mitt "friluftskontor" !

Klokken viser 07:43 i det jeg parkerer bilen oppe ved skitrekket i Svandalen 350 moh, og gjør klart for en ny og vakker dag i fjellet.

Jeg tar fatt på stigningen oppover mot Djuvsbotnen, og her er det en fin traktovei helt til topps.

Siste rest av morgentåken er i ferd med å gi tapt.

Snart vil de flotte høstfargene dominere i fjellet, og dette er en tid jeg ser frem til med glede.

Dette er en helt utrolig flott høstmorgen, og i min jobb tar vi oss tid til å nyte morgensolen og tilværelsen.

Så ankommer jeg Djuvsbotnen 580 moh.

Ved den gamle stølen i Djuvsbotnen, har jeg lagt ut en saltstein som blir satt stor pris på av alle sauene i området, og her er det stor aktivitet fra morgen til kveld.

En ansamling av Ravn tett oppunder en høy fjellskrent vekker min oppmerksomhet, men denne gangen var det "falsk alarm".

Fra Djuvsbotnen setter jeg kursen mot Tjuvanutane og Akslå, og følger her den gamle stien.

Djuvsbotnen i all sin prakt.

På fine dager som denne velger vanligvis "mine sauer" å beite tett oppunder toppen på Varanuten 1111 moh, og det går ikke lang tid før jeg får øye på den første rødemerkede sauen som svinger seg lett og ledig i morgensolen.

Her ser man området bortover mot toppen på Ravnafjell, som strekker seg 983 moh.

Her ser man den nordøstlige siden av Varanuten, som med sine 1111 moh blir den aller høyeste fjelltoppen i mitt gjeterområde.

Her ser man området nedover mot Smalanuten som rager 740 moh.

Store og velsmakende blåbær finnes det svært mye av i fjellet denne høsten.

Av en eller annen grunn, så er det på de grønne flatene som ligger høyt der oppe i fjellveggen "mine sauer" trives aller best.

Kanskje det er denne flotte utsikten som gjør at de trives så så godt her oppe.

Alle små og store fjellvann ligger som et speil denne dagen, og ikke et vindpust er å kjenne, selv her oppe på 1000 moh.

Jeg tar en liten stopp for å lytte etter sauebjeller.

Siste kneika før jeg kommer opp på Varanuten 1111 moh, og dermed dagens høyeste punkt.

På kanten ned mot Storavatnet ser jeg 10 av "sauene mine", og like etter at de har oppdaget meg kommer de springende så snørr og tårer skvetter rundt ørene.

Pellets er noe de rett og slett ikke kan få nok av, og er noe som gjør selv den villeste sau "tam som et lam".

Etter "pellets utdelingen" setter jeg meg på en stor stein for å spise litt, og da går det ikke lenge før jeg får besøk.

Sau nummer 7023 har gitt meg mange latterkuler, og vel så mye hodebry. Har den først sett meg, så følger den etter meg hvor enn jeg går.

"Rødrompene" som jeg velger å kaller "sauene mine", samler seg rundt meg og blir værende til jeg er ferdig med å spise.

Sau nummer 7023 ligger å døser av oppe i venstre bildekant, og jeg benytter straks anledningen til å "snike meg avsted".

Fra toppen på Varanuten setter jeg kursen for Kufonndalen, som bildet her viser.

Midt inne i Kufonndalen har jeg satt opp en 10-kilo tung saltstein, og her trives både "mine sauer" og andres sauer svært godt.

Her har jeg kommet ned i Djupedalen, og her trives "sauene mine" svært så bra.

Etter å ha delt ut litt pellets, setter jeg kursen for de bratte Regnfoss-brotene. Her hender det at sauer går i skårfeste, og må hjelpes ut.

Det området jeg går i er også "storbukkenes" rike, og denne reinsdyrbukken er en av de aller største og eldste her oppe. En skikkelig "kraftkar" spør du meg !

Fra toppen av Storavassnuten 1032 moh, har jeg en fin utsikt til Storavatnet, Varanuten, Storavassklubben og Hustveitsåta.

Dette bildet viser den vestre delen av Djupedalen, og jeg er nå på vei mot Ravnafjellvatnet.

Her ser man Ravnafjellvatnet, og deler av det utrolig fine fjellområdet som ligger på vestsiden av Ravnafjell.

I dette bratte og svært ulendte terrenget mellom Ravnafjell og Djupedalen finner jeg ofte "sauene mine".

Jeg har også noen "sorte får" i flokken.

Dette bildet viser deler av den nordøstlige, og svært bratte siden av Ravnafjell.

På en av mine gjeterrunder kom jeg over tre døde sauer som var "mine". De lå døde oppe i en steinur, like under en 60-70 meter høy fjellvegg på østsiden av Ravnafjell. En fjerde sau stod på en bitte liten fjellhylle, og var helt umulig å nå. Denne sauen måtte jeg dessverre avlive med et rifleskudd, men dette er også en del av jobben.

Jeg tar en en stopp for å nyte den fine utsikten, fra et av gjeterområdets mange utkikkspunkter.

En nydelig- og svært så aktiv dag nærmer seg slutten, og siste del av gjeterrunden går gjennom noen store, myke og fargesprakende blomsterenger.

Tor-Atle...

..............................................................................................