Postet 17.04.2014 16:55
Pulktur i det finsknorske grenselandet

Jeg har utvilsomt blitt fanget av den finsknorske villmarken etter mine turer i og rundt Pasvikdalen denne vinteren, og denne 13-dager lange pulkturen ble en helt utolig flott villmarksopplevelse som har gitt meg en solid dose med ny inspirasjon og motivasjon.

Denne pulkturen startet opp like ved Vaggatem/Pasvikdalen i et nydelig vintervær, og ble avsluttet på samme sted og i et like fint vintervær 13-dager senere.

Dette var på mange måter en tur helt uten mål men med utrolig mye mening, og turen ble med det stort sett til mens jeg gikk.

Jeg endte opp med å gå opp til Vestkoia for så å gå sørover igjen med ulike dagsetapper på både finsk og norsk side av grensen, helt ned til Grenseparvasshytta/Finskebukta.

Fra Vaggatem følger jeg en ubrøytet men god bilvei oppover til Ellentjernet.

Fra Ellentjernet setter jeg kursen inn i de dype skoger i retning Vestkoia.

Det aller første jeg prøver å finne inne i skogen er disse unike samiske veimerkene, som viser hvor det er aller best å ta seg frem.

Kombinasjonen mye nysnø og en svært tung pulk krever sitt, så litt mat og en liten hvil må til for å komme videre.

Sol fra en skyfri himmel, minus 23 grader og helt vindstille. Rett og slett helt magisk.

En av mange fine teltovernattinger på villmarksturen.

Den tunge pulken setter et skikkelig dypt spor i den løse puddersnøen.

I hele 13-dager skal jeg få oppleve å ha dette nydelige vinterværet med meg.

En ny og vakker dag i den finske villmarken, og pulken er pakket og klar.

Spor etter Jærv på norsk side av grensen.

Det er bare å smile og nyte tilværelsen.

Her er jeg ute å går på det enormt store Følvatnet, hvor jeg plutselig møtte en snøscooterløype som jeg valgte å følge sørover.

Skogen i dette området blir svært gammel, og man finner titt og ofte noen solide trestokker som har blitt stående selv lenge etter sin død.

Jeg følger her en oppkjørt og god snøscooterled på norsk side av grensen.

Lunch i flotte omgivelser og i et nydelig vintervær.

Her ankommer jeg omsider Pasvikdalens aller høyeste punkt Haglklumpen, med sine 338 moh.

Fra toppen på Haglklumpen, har man en svært god utsikt til Russland.

Og like god utsikt til Finlands enorme villmarksområder.

Et av mange grensemerker langsetter den svært lange, og fredlige grenselinjen mellom norge og finland

Her er jeg innom den fine og sjarmerende Lerkevannskoia.

Fine farger og en stille kveldsstemning.

Nordlyset fikk jeg oppleve nesten hver eneste kveld og natt.

Jeg er inne i det enormt store og svært øde og urørte Vätsäri ødemarksområde på finsk side av gensen, og sola er min trofaste følgesvenn.

Her inne kan man virkelig få kjenne på det jeg velger å kalle den rotekte villmarksfølelsen.

Skjeggvekst på gammel finsk furuskog.

Reinsdyr møtte jeg ofte på begge sider av grensen.

Dagene var utrolig fine, og ble vanligvis avsluttet med en magisk flott solnedgang.

Solen henger lavt over det unike Vätsäri ødemarksområde, og hit inn skal jeg flere ganger både sommer, høst og vinter.

Her har jeg ankommet den noe ukjente Piiloa porten, som er den eneste porten i grensegjerdet mellom Finland og Norge i dette området.

Dette er grensegaten mellom Finland og Norge, sett i retning Jærvåsen i Pasvikdalen.

Med en fot i hvert land.

Finsk statssymbol.

Skilt på finsk side gir informasjon om avstand til Nellim 24,3 km i Finland, og Sortbrysttjern 10,7 km i Norge.

Like nedenfor Piilola porten finner man den flotte Piilola hytta, og her valgte jeg å overnatte.

En utrolig flott og sjarmerende hytte.

Det går ikke lang tid før jeg svinger grytene, og går i gang med dagens middag.

Tidlig morgenstemning ved Piilola hytta.

Nok en nydelig vinterdag, og jeg har satt kursen mot Grenseparvasshytta lengst sør i Pasvikdalen.

Nedsnødd finsk grensemerke.

Lavskrika er en karakterart i disse furuskogene, og den kan man faktisk mate rett fra hånda om man er litt tålmodig

Grenseparvasshytta er en liten og solid tømmerkoie, full av villmarkssjarm.

Her er det jammen meg mye Alaska og Canada sjarm også.

God vedovn, og rikelig med fyringsved.

Dette er utvilsomt en ekte villmarkskoie i ren og solid tømmer.

Utsikten ned mot Finskebukta.

De mange tyribålene, og timene rundt disse glemmes aldri.

Villmarkslivet er brutalt, men også på mange måter enkelt.

Etter 13 fantastiske dager på tur er jeg nok en gang tilbake ved Vaggatem/Pasvikdalen, og nå venter en lang taxitur til Kirkenes, en like lang dusj og en god natt på hotell før hjemreisen til Sauda og Eikesås Ranch.

Tor-Atle...

..............................................................................................